Konsesjon og boplikt ved erverv av fast eiendom
Konsesjon er tillatelse til å erverve en eiendom. En erverver er en som overtar eiendommen som ny eier. Et «erverv» er en samlebetegnelse for måten du kan overta en eiendom på (kjøp, arv, gave osv). En eiendom kan for eksempel være hus, gård, ubebygd tomt eller andre typer arealer.
Hva er konsesjon på erverv av eiendom?
Ved overdragelse av en eiendom som er konsesjonspliktig, må ny eier søke kommunen om tillatelse til å overta eiendommen.
Et eiendomserverv er konsesjonspliktig dersom det ikke er gjort unntak i konsesjonsloven eller i forskriften. Loven er slik at dersom det ikke finnes en konsesjonsfrihetsgrunn, eller erverver ikke kan bekrefte vilkår som er satt som betingelse for konsesjonsfriheten, må erverver søke konsesjon.
Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetning av eiendom, for å oppnå et effektivt vern om landbrukets arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette gjøres blant annet for å tilgodese
Formål med konsesjonsloven
Bebygd eiendom/småbruk med 50 dekar fulldyrka jord Bebygd eiendom på over 100 dekar Ubebygd eiendom/parsell/skogteig i område regulert til landbruk Ubebygd eiendom på 90 dekar
Eksempler på konsesjonspliktige erverv i Fredrikstad
Konsesjonsvurdering og priskontroll
Når ny eier søker konsesjon, gjør vi en konsesjonsvurdering.
Hvis ervervet gjelder en landbrukseiendom, legges det særlig vekt på om
- erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området
- ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
- erververen anses skikket til å drive eiendommen
- ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
- den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
Kommunen kan i konsesjonssaker gi konsesjon, gi konsesjon på vilkår eller avslå konsesjon. Ingen har krav på konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå.
På noen konsesjonspliktige erverv må vi foreta priskontroll. Det betyr enkelt sagt at vi vurderer om avtalt pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
Det gjøres priskontroll på:
- bebygd eiendom med over 35 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord
- ubebygd eiendom med fulldyrka/overflatedyrka jord eller innmarksbeite
Det skal ikke gjøres priskontroll på:
- bebygd eiendom med brukbart bolighus når kjøpesummen er under 3 500 000 kroner
- bebygd eiendom med kun skog og utmark
- ubebygde eiendommer med skog og utmark
Vilkår
Hvis du overtar en landbrukseiendom fra nære slektninger, får du 5 års boplikt. Landbrukseiendommer med boplikt er bebygde eiendommer hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Boplikt innebærer at du innen ett år fra overtakelsen bosetter deg på eiendommen og bor der i minst 5 år.
Du må søke konsesjon hvis du ikke har til hensikt å oppfylle boplikten. I vurderingen av søknaden skal kommunen legge særlig vekt på
- hensynet til bosettingen i området
- om overtakelsen av eiendommen innebærer en driftsmessig god løsning
- om overtakelsen ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og til kulturlandskapet
- eiendommens størrelse, avkastningsevne og standard
Din tilknytning til eiendommen og livssituasjonen din kan også tillegges vekt.
Slik søker du
Du søker om konsesjon ved å fylle ut et skjema fra Landbruksdirektoratet. Det sender du til den kommunen som eiendommen ligger i. Legg ved kopier av hjemmelsdokumentet (skjøtet), kjøpekontrakt og takst.
Søknadsfristen er fire uker etter at avtalen ble gjort eller du fikk rådighet over eiendommen.
Klage
Både du som søker og andre med rettslig klageinteresse, kan klage hvis du eller dere er misfornøyd med vedtaket. Fristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen.
Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.
Publisert: 15. oktober 2024 | Oppdatert: 24. januar 2025 kl. 08:16