Omdisponering av dyrkamark
Du må søke om omdisponering av landbruksareal dersom du ønsker å bruke dyrket eller dyrkbar mark til annet formål enn jordbruk (for eksempel oppføring av bygninger). Du må også søke om omdisponering dersom du vil plante til jordbruksareal med skog eller juletrær/pyntegrønt.
Når må du søke?
Du må søke hvis du er eier av eiendommen. Søknadsplikten er omtalt i jordloven §9 Bruk av dyrka og dyrkbar mark:
Dyrka mark må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.
Departementet kan i særlige høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressen bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal óg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.
Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som det er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.
Dispensasjonen fell bort dersom arbeidet for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.
Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.
Slik søker du
Det er hjemmelshaver som må søke om omdisponering.
Søknaden må i tillegg ha en beskrivelse av tiltakets formål og omfang:
- Hvorfor søkes det omdisponering – hva skal det omsøkte arealet brukes til?
- Er tiltaket permanent eller midlertidig?
- Hvor stort areal totalt søkes omdisponert (kvm/dekar)?
- Beskriv arealet som søkes omdisponert (for eksempel fulldyrket, beite, fjell i dagen m.m.)
- Kartutsnitt i målestokk 1:1000 og 1:5000 der det omsøkte arealet er inntegnet.
- Evt. behov for areal til adkomst må beskrives (omfang i kvm/dekar, type areal som berøres osv.), og veitraséen må tegnes inn på kart
Saksbehandlingstid
Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig svar om grunnen til dette med opplysning om når det antas at vedtaket blir fattet.
Saken behandles av landbruksforvaltningen og får et endelig vedtak i PNU (primærnæringsutvalget).
Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.
Klage
Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.
Aktuelle lovverk
Publisert: 15. oktober 2024 | Oppdatert: 24. januar 2025 kl. 08:16