Brunskogsnegl

Fuktighet på bakken er svært viktig for at sneglene skal trives. Alt som kan gjøres for at det tørker opp etter nattedogg og regnvær er derfor en stor fordel. Dette kan gjøres ved å holde all vegetasjon kortklipt, og klipp vekk nederst på busker og hekker. Bortsett fra en kortklipt plen, sørg for at det er et luftig sjikt i vegetasjonen de nederste 20 centimeterne opp fra bakken. Dette er et tiltak som for mange vil kreve stor innsats.

Sneglene trenger å gjemme seg bort om dagen (for å unngå tørke) og om vinteren (for å unngå kulde). Steinmurer med mange glipper mellom steinene og store, åpne komposter er eksempler på slike steder. Gjør en jobb av å fjerne slike ting. Komposten bør aller helst være lukket, men en binge laget av tre som står på et grusbelagt område fungerer også godt. Dette er også et tiltak som for noen vil kreve en stor innsats.

Sneglene har preferanser i hvilke planter de vil spise på. Du bør derfor velge planter som sneglene ikke er så glade i. Brunskogsneglen foretrekker saftige planter (påske- og pinseliljer, tulipaner, narsisser, stemorsblomst), planter med store blomster (georginer), noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og frukt. Ellers elsker den løvetann og mange ville planter. Eksempler på planter som ikke er så populære hos sneglene er roser og rododendron.

Snegler kan til en viss grad fysisk hindres i å komme til plantene du vil beskytte. Du kan sette opp en barriere på en kant av hagen der det kommer mye snegler, f.eks. fra et fuktig område eller en nabo som ikke bekjemper sneglene. Dersom du har planter i pallekarmer eller krukker kan du lage en barriere på kanten med f.eks. hønsenetting eller en kant som er formet som et 1-tall. Dette vil være vanskelig for en snegl å forsere. Det selges forskjellige typer av gjerder i plantesentrene. Det er imidlertid svært viktig å sørge for jevnlig vedlikehold av en barriere for å få fullgod effekt. Hvis den settes opp men ikke etterses kan det fort bli steder der sneglene kommer seg rundt barrieren. Dette rådet krever både innsats og penger, men kan være effektivt hvis det stadig kommer nye snegler inn i hagen.  

Du kan dekke bakken med underlag som sneglen ikke trives på. Det er mange forskjellig materialer som er prøvd ut, f.eks. hønsegjødsel, tang, alginat, kaffegrut, kakaoflis, kalk, bark og ull. Felles for de fleste er at de har en viss effekt en kort tid, men etter noen dager med regn har de liten eller ingen effekt lenger. Det er derfor ikke så effektivt å bruke disse materialene, men om du kanskje ønsker å bruke disse av andre årsaker, så vil du få en tilleggseffekt på sneglene i en kort periode.

Av midlene nevnt over skiller kanskje bark seg ut. Dersom du dekker med bark vil sneglene ikke finne noe av interesse der, og stort sett holde seg unna. Du må bare passe på at det ikke blir glipper under den duken en legger barken oppå, for det kan bli et godt gjemmested.

Ta vare på brunskogsneglens naturlige fiender. Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler. Hekker og bed med blomster-rike planter tiltrekker løpebiller og andre naturlige fiender. Treplanker eller takstein kan legges under hekken som skjul for løpebiller. Sneglene kan også skjule seg her og kan dermed lett plukkes sammen med eggene. Boakjølsneglen er ofte nevnt som en aggressiv fiende overfor andre snegler, og kan hjelpe til med å spise egg og små brunskogsnegler. Men den er også en fremmed art og kan gjøre skade på hageplanter. I enkelte hager kan det derfor være hensiktsmessig å bekjempe denne sneglen avhengig av hvilket nivå av skade den gjør.

Snegleplukking er effektivt, men startes ofte for sent. Du bør begynne allerede om våren. Det er lurt å gå ut om kvelden eller morgenen. Da er sneglene mest aktive på grunn av at bakken er mer fuktig. Sneglene plukkes og avlives.

Det kan være praktisk å bruke en pølseklype eller engangshansker under plukkingen. Du kan kaste dem eller grave dem ned, men det kan være lurt å legge dem ut på en kontrollert plass som åte for andre brunskogsnegler.  Brunskogsnegler blir tiltrukket av døde artsfrender og spiser på dem. Slike steder kan være fine sjekkpunkter for plukking og klipping senere.

Sneglene bør avlives på en mest mulig skånsom måte. Du bør bruke en metode som er rask og som ikke virker negativt inn på den øvrige naturen. Følgende metoder for å avlive kan dermed brukes:

• Klippe sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap.
• Ha dem i en beholder og helle kokende vann over.
• Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

Kommunen tar sterk avstand fra avlivningsmetoder som bruk av salt, eddik og ammoniakk. Det er også viktig å plukke riktige snegler. Snegler er i utgangspunktet nytteorganismer, idet de er viktige for nedbrytningen og omsetningen av dødt organisk materiale, fra så vel dyr som planter.

Dersom det ikke er åpenbart hvor sneglene holder til, kan du lokke dem frem tilfeller for deretter å plukke og avlive dem. Sneglene har god luktesans og tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer som kan brukes som åte. Øl, oppklippede døde snegler og hundemat er noen eksempler som kan brukes i feller for å tiltrekke flere snegler for avliving. Fellene bør sjekkes en dag eller to etter de er satt ut. Feller er mest effektivt tidlig i vekstsesongen, kanskje fordi tilgangen på plantemateriale er noe mindre enn senere i sesongen. De er også mest effektive for store snegler, fordi de er mest på farten. Det finnes mange typer feller på markedet, og man kan også lage det selv.

Dersom du kan finne eggene til brunskogsneglen er det veldig effektivt å avlive eggene. Brunskogsnegl legger egg i august-september. Eggene legges i hulrom i jorden, under blader, steiner, planker og råtne plantedeler, som for eksempel i kompostbinger. De er små hvite kuler med en størrelse på 3-4 mm. Avhengig av forholdene klekkes eggene etter to til fire uker. Legg gjerne ut noen små matter, keramiske fliser eller liknende som sneglene kan legge eggene under. Eggene kan drepes i kokende vann.

Biologisk bekjempelse er bekjempelse av skadegjørere uten bruk av giftige kjemikalier, men med bruk av levende organismer som er naturlige fiender av skadegjørerne.

Nemaslug® er et biologisk preparat som består av nematoder (rundormer) som går inn i sneglene og dreper dem med en medbrakt bakterie. Siden brunskogsneglene er kannibaler vil de døde sneglene tiltrekke seg andre snegler og disse vil da også bli smittet med nematoder. Middelet skal være tilgjengelig for privathager og fås kjøpt på plantesentra.

Nemaslug® skal ha effekt på nettkjølsnegl og små brunskogsnegl. Det er tenkelig at preparatet kan ha effekt på andre snegler også. Dersom det blir kjent av Nemaslug® har en negativ økologisk effekt vil kommunen vurdere å ta avstand fra å bruke dette.

Nemaslug® kan løses opp i vann og vannes ut der det forekommer snegler. Denne metoden forutsetter at du treffer på sneglene og at det ikke er for tørt eller kaldt. Det er derfor utviklet mer effektive metoder som utnytter sneglenes adferd. Siden Nemaslug® er mest effektiv på små snegler er det best å bruke preparatet vår og høst, når brunskogsneglene er små.

Sivilagronom Torstein Mo har utviklet en metode som benytter seg av nematodene og sneglenes kannibal-adferd. Det er mange positive erfaringer med bruk av kannibalmetoden hos hageeiere, men i kontrollerte forsøk hos Nibio(tidligere Bioforsk) er det så langt ikke klare effekter fra middelet på de store sneglene.  Av de små sneglene har de sett at 80 % av disse dør. Det er derfor anbefalt å bruke Nemaslug® når sneglene er små. Det vil si på våren og etter eggklekking på høsten.

Kannibalmetoden utføres slik:

• Bland Nemaslug® med vann, ca. 1 ts til 1 liter vann på 20 °C
• La denne blandingen stå i skyggen i ca. 1 time før den skal brukes. Rør litt i blandingen innimellom.
• Samle mengder med snegler og klipp disse i to.
• Hell Nemaslugblandingen over sneglene. Rør rundt med en pinne eller lignende. La sneglene være i blandingen i 5 minutter for at nematodene skal trenge inn i sneglene.
• Legg ut de klipte sneglene med Nemaslug® på skyggefulle og fuktige steder. Man trenger ikke legge ut så mange på hvert sted.
• Andre snegler kommer og spiser av åtet og blir smittet. Etter noen dager svekkes sneglen, den beveger seg langsommere og dør.
• Nematodene og bakteriene har formert seg inne i sneglen og er klare for at nye brunskogsnegler skal komme.

Dersom du ikke vil plukke og klippe snegler kan du lage en felle med Nemaslug® blandet i vørterøl. Prinsippet er at sneglene skal drikke, få i seg Nemaslug® og gå ut igjen. Dette er derfor en drikkestasjon og ikke en felle for å fange sneglene.

Metoden gjennomføres slik:

• Bruk en tom isboks, juicekartong eller lignende.
• Boksen må være mørk da nematodene ikke tåler lys. Den kan eventuelt males.
• Lag noen hull ca. 5 cm oppe i boksen så sneglene kommer inn og ut igjen. Hullene bør ikke være større enn ca. 15 mm.
• Legg i ca. 2 cm med leca-kuler (så sneglene ikke skal drukne).
• Bland ¼ ts Nemaslug® per flaske lunken vørterøl (0,33l). Eventuelt kan litt av vørterølet byttes ut med vann (Max 50 % vann). Erfaringsmessig har ufortynnet vørterøl best lokkeeffekt. 
• Det er viktig at det er alkoholfritt øl som brukes. Ifølge de som har testet det ut foretrekker sneglene Ringnes vørterøl.
• Hell blandingen over lecakulene, slik at det dekker.
• Sett på lokk for å hindre lys og fordamping. Legg på stein.
• Sett boksen et sted man forventer at det er snegler.
• Inspiser og fyll etter med blandingen etter behov.
• Rør rundt i boksen med pinne e.l. for å få fram øl-lukten. Slik får man også tilført oksygen til nematodene og rørt dem opp hvis de har falt til bunnen.

De fleste kjemiske midlene mot snegler som er tilgjengelig går ut på å tiltrekke seg snegler som så spiser middelet og blir forgiftet. Det er ulovlig å importere kjemiske plantevernmidler til Norge som ikke er godkjent av Mattilsynet. De som er tilgjengelig for hobbydyrkere er blant annet CurEra Snegl, Ferramol, Killer Snegledreper´n, SmartBayt og Snegledreper.

Alle midlene inneholder det aktive stoffet jernfosfat. Når sneglene spiser jernfosfat mister de matlysten, gjemmer seg bort og dør. Dette stoffet er skadelig for andre sneglearter også, men skal ikke være skadelig for andre dyr enn snegler ved riktig bruk.

Et annet kjemisk middel som virker på brunskogsnegl er Sluxx. Dette er et stoff som kun er tilgjengelig for yrkesdyrkere med sprøytesertifikat og består også av jernfosfat, men i en sterkere dose. Den skal være ganske effektiv på brunskogsnegl, men tar livet av andre snegler også. Sluxx er for øvrig plassert i laveste faregrad både miljø- og helsemessig og det er godkjent til økologisk dyrkning av Mattilsynet.