Naturvennlig hage

Blomstrende matfat

For å skape en hage eller balkong som er til glede for deg selv og naturen, er mangfold et viktig stikkord. Tenk på hva du finner i skogen, på myra, mellom svabergene eller i parkene rundt deg. Det er planter overalt, og de har forskjellig form, fasong, høyde og utstrekning. Bruk mindre stein og mer grønt.

Insekter trenger tilgang til pollen og nektar fra tidlig vår til sent på høsten. Derfor bør vi tenke et mangfold av planter med ulik blomstringstid. Vårblomstrende løker er tidlig ute, blomstrende trær og busker, sommerblomster, stauder og urter fortsetter og bidrar med både mat og farger gjennom sesongen. For insektene er enkle blomster bedre enn doble blomster, tett med kronblader gjør det vanskelig for humlene å komme til pollen og nektar.

Frukttrær som eple, plomme, kirsebær eller pæretrær blomstrer i mai og er en viktig kilde til pollen og nektar for insektene. På høsten kan vi glede oss over frukt og bær til hverdags og fest.

Store trær er levesteder og landingsplasser for fugler, ekorn og insekter. Trær i hagen skaper rom, skygge og spenning, og de kan brukes til å henge opp husker.

Eksempler på insektsvennlige blomster

• krokus
• blomstrende kirsebærbusker og trær
• prestekrager
• lavendel og blomstrende krydderplanter
• kattemynte
• solhatt

Øverst fra venstre: Tagetes (fløyelsblomst), lavendel, japankirsebær, kosmos, ringblomst, krokus. 

La gresset gro – noen steder i alle fall

Hvis du har en hage med gressplen, kan du la en del av plenen få stå igjen som en liten blomstereng i hagen. Det vil gi mat til insektene i tillegg til å være et sjarmerende innslag i hagen. La det vokse og gro til du klipper sent på sommeren. Plantene må få ligge og tørke og slippe frøene sine før de rakes bort etter omtrent en uke. På den måten fjerner vi næringen og området vil gradvis bli skrinnere sånn at engarter som for eksempel rødkløver vil trives. Det er rødkløver vi trenger for å hjelpe den truede humlearten kløverhumle. Lar vi tiriltunge få stå og blomstre i fred, hjelper vi sommerfuglen tiriltungeblåvinge, som lever i samspill med akkurat denne blomsten.

For dem som gjerne ønsker både ryddighet og blomstereng, kan det være en god ide å klippe ganger i gresset og holde tydelige skiller mellom «rot» og ryddighet. Sett spaden i jorda og lag tydelige skiller mellom plen og blomsterbed. Klipp tydelige grenser med kantklipper mellom eng og mer finklipt plen. Og husk at en robotgressklipperen bare skal gå på dagtid.

Arter vi kan finne i blomsterenga

• rødkløver
• prestekrage
• tiriltunge
• ryllik
• engtjæreblom
• engsmelle
• rød jonsokblom

Få has på fremmede arter med høy spredningsrisiko 

Pass på at du ikke handler planter med høy spredningsrisiko på hagesenteret, og sjekk om du har slike planter i din egen hage. På artsdatabanken sine nettsider finner du fremmedartslista, her finnes masse informasjon om ulike planter vi skal være oppmerksomme på. Problemet med disse artene er at de har en formidabel evne til å spre seg. Det gjør at de kan ta over hele områder og fortrenge arter som naturlig hører hjemme der.

Finner du en art med høy spredningsrisiko i din egen hage, er det viktig å sørge for at plantene ikke sprer seg over hagegjerdet eller hekken. Det kan du gjøre ved å luke og holde de i sjakk, eller ved å grave opp hele planten med rot. Sørg for at frø ikke får spredd seg ved å plukke av frøkapsler og kast de i søppelkassen, ikke på komposten. Eksempler på arter som sprer seg raskt:

• parkslirekne
• hagelupin
• rynkerose
• kanadagullris
• kjempebjørnekjeks

Det er viktig å sette seg inn i hvilken plante det er, så man kan sikre riktig bekjempelse. Parkslirekne for eksempel kan spre seg med små plantedeler, så det er svært viktig å ikke legge planteavfall i komposten. Vil du bli kvitt en fremmed planteart, skal dette leveres i lukkede søppelsekker som restavfall på FREVAR eller som spesialavfall.

• Fremmede arter og kommunens oppfølging

Et hjem til krypende og flygende

Det er mange fordeler for oss å ha insekter og fugler, og kanskje ekorn og pinnsvin i hagen. For eksempel i bekjempelsen av en annen kjeltring, brunskogsneglen. Fugler og pinnsvin spiser disse og hjelper oss å holde de i sjakk. Det er også mange andre nyttige innsekter som hjelper oss å holde skadedyr i hagen i sjakk: vintergulløye, marihøner, bier og humler. Bladlus er én av marihønas livretter, så har du mye lus på rosene er marihøner i hagen gull.

Insekter og dyr er avhengige av ulike strukturer som steinrøyser, kvisthauger og hule trær for å legge bol, overvintre og legge egg. Disse blir det færre og færre av, men vi kan imitere dette i hagen vår ved å henge opp humlekasser, insekthotell og fuglekasser. Eller legge igjen stubber og stammer, og en liten stabel med kvist og stein på tørre, solrike steder.

Tenk på hvor du plasserer insekthoteller. Henges de høyt på en vegg, langt borte fra blomster kan de gjøre liten eller ingen nytte. Insektene vil bo der blomster og busker gror. Og gjerne litt lavere og lunt i hagen. Det er det samme med fuglekasser, vær bevisst på hvilke kasser du henger opp og pass på at de får en god plassering trygg for katter og andre farer.

Unngå kjemiske sprøytemidler

Kjemiske sprøytemidler, eller plantevernmidler, kan være helseskadelige for mennesker og kan skade jord og vannlevende organismer. Sprøytemidler tar også knekken på alle nyttedyr i hagen. Derfor er det bedre å tenke alternativer hvis man har utfordringer med skadedyr eller ugress i hagen.

Forebygg i stedet for å bekjemp. Det kan du gjøre ved å invitere inn flere nyttedyr i hagen, som marihøner og løpebiller. Marihønene ble nevnt over som viktige hjelpere mot bladlus. Løpebiller er glupske dyr, de tar for seg av både skadedyr som snegler og midd. Et mangfold i hagen vil bidra til at disse innsektene trives, da får du også naturlig hjelp til å unngå bruk av gift.

Levende jord

En naturvennlig hage er en hage med levende jord som huser mikroorganismene som er så viktige for at plantene skal trives. Bruk kompostjord og la planterester få ligge, eller grav litt ned slik at næringen kan komme tilbake til jorda.

Prøv å redusere bruken av torvjord. Utvinning av torv fra myrene bidrar til store utslipp av klimagasser og ødelegger verdifull natur. Det finnes kompostjord, torvfrie og torvreduserte jordprodukter på hagesentrene, men aller best og rimeligst er det å lage sin egen jord.

• Hagekompost - samle hageavfallet ditt i en binge. I løpet av én sesong eller to har du den beste næringsrike jorden klar til nye hageprosjekter.
• Bokashi - bokashi er en type kompostering hvor man fermenterer matavfallet i bøtter. Dette er en relativt enkel måte å resirkulere matavfallet til et annet nyttig produkt til hagen.
• Varmkompost - varmkompostering av matavfall krever en lufttett beholder. Over tid vil matavfallet omdannes til organisk materiale som kan blandes inn i jorda og forbedre både struktur og næringsinnhold.

Felles for all kompostering er at det er en svært nyttig måte å bruke organisk avfall til noe nyttig.

Vann er kult

Vann gir liv og bevegelse til hagen, og alle de klassiske gamle hagene hadde minst et vannarrangement. Men det holder med en bolle, kar eller fat som tørste insekter og småfugler kan drikke av. Husk å legge steiner som bryter vannflaten i midten, slik at de har noe å lande på og ikke drukner. Har du plass og interesse, er det alltid spennende med både dammer og regnbed, men husk sikkerhet, jamfør plan- og bygningsloven.  

Ta vare på trærne

Trærne er jordens tak, de skaper landskap, demper vind, tar opp vann og kan vitne om historie fra mange hundre år tilbake. Når de i tillegg er svært viktige for fugler, dyre- og insektsliv, skylder vi naturen og oss selv å ta vare på de store, gamle trærne. Tenk deg om før du hugger et tre, også det gamle epletreet. Med riktig beskjæring kan det bli hagens smykke og matfat. Plant gjerne nye trær slik at fremtidige generasjoner har skygge å søke tilflukt i og en gren å henge dumpehusken på. Hvis du er bekymret for utsikten eller plassen, så plant et lite tre eller et frukttre.

Til slutt: Fortell naboen om hva du steller med i din egen hage, kanskje blir de inspirert. På den måten kan vi bidra til å ta litt bedre vare på naturen