Fakta om Fredrikstad

Tall og fakta

• Antall innbyggere: 85 768 (per 3. kvartal 2024)
• Areal: 283 km2
• Beliggenhet: Ved utløpet av Glomma, Norges lengste elv
  Grunnlagt: 1567
• Ordfører: Arne Sekkelsten (H)
• Antall ansatte i kommunen: ca. 6660 fordelt på ca. 5150 årsverk 
• Antall barnehager: 76
• Antall skoler: 33

Fredrikstad ble i 1994 slått sammen med de fire omkringliggende kommunene Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy, og består i dag av 21 lokalsamfunn.

• Finn ditt lokalsamfunn

Historie

Fredrikstad har en lang og rik historie. Byen ble grunnlagt i 1567, men det har vært bosettinger i området så langt tilbake som steinalderen, for 5000 år siden. Fredrikstads kjente arkeolog Erling Johansen gjort svært interessante funn som viser hvor flere av steinalderbosettingene var.

Langs Oldtidsveien, riksvei 110, kan vi se helleristninger og gravplasser fra bronsealderen. Disse er omtrent 3000 år gamle. I graver fra omkring Kristi fødsel er det funnet vakre prydgjenstander, noen er laget her og noen er importert. Lignende gjenstander er funnet i velstående kretser i Pompeii i Italia, noe som tyder på at menneskene kommuniserte over store avstander også den gang.

Tuneskipet er et av vikingskipene i Vikingskipmuseet i Oslo. Det ble funnet, som navnet sier i Tune, som fram til 1913 omfattet vår kommunedel Rolvsøy. Norrøn mytologi har også satt sine spor i navn på gårder, steder og landskaper i distriktet. Mest kjent er Onsøy – Odins øy.

Den første lokale person som er omtalt i skriftlig materiale, er jarlen Alv Erlingsson, også kalt Mindre Alv, som holdt til på Isegran. Islandske skrifter forteller at han levde godt av å plyndre skip som gikk mellom Norge og Danmark. Han prøvde også å rane til seg gods og gull fra kongen i Oslo. Han klarte det nesten, og led en svært pinefull død i 1285. Mindre Alvs borg er i dag en del av festningsanleggene, ivaretatt av Fredrikstad Museum.

• Fredrikstad museum, mer informasjon

Kong Fredrik II grunnlegger byen i 1567
Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 av kong Frederik II, etter at den gamle byen Borg (nå Sarpsborg) ble brent av svenskene under Den nordiske sjuårskrigen.  I nærmere 100 år levde innbyggerne fredelig ved utløpet av Glomma.

Dette endret seg imidlertid da Norge mistet Bohuslän til Sverige gjennom Freden i Roskilde i 1658. Bohuslän, som hadde vært under norsk kontroll siden middelalderen, var strategisk viktig både militært og økonomisk. Tapet av Bohuslän svekket Norges strategiske posisjon langs kysten. Ikke minst flyttet det svenskegrensen mye nærmere Fredrikstad.

Festningsarbeidene startet i 1663 og fulgte tidens moderne nederlandske festningsarkitektur med vollgraver, bastioner og kraftige steinmurer. Festningen skulle ikke bare beskytte byen og dens innbyggere, men også sikre dansk-norsk kontroll over området og beskytte handelsinteressene langs Glomma.

Fra festningsby til industrisentrum
Fredrikstad var lenge først og fremst festningsby med militær garnison. På 1800-tallet begynte byen imidlertid å utvikle seg til et betydelig industrisentrum, en utvikling som skulle prege byen i over hundre år framover.

Trelastindustriens gullalder - "Plankebyen"
Byens første store industrieventyr var knyttet til trelastindustrien. Beliggenheten ved Glommas utløp ga byen en unik posisjon for tømmerforedling og -eksport. Fra midten av 1800-tallet ble det etablert flere store sagbruk langs elva.

Tømmeret ble fløtet nedover Glomma fra de store skogområdene i innlandet, og sagbrukene langs elva foredlet tømmeret til planker og bord for eksport. Særlig var eksporten til Storbritannia betydelig, og engelske skip var et vanlig syn i byen. Trelasthandelen skapte også grunnlag for en rekke støttenæringer, som høvlerier, skipsverfter og reperbaner.

Skipsbyggingsindustrien
Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) ble etablert i 1870 og skulle bli byens største og viktigste industriarbeidsplass gjennom det meste av 1900-tallet. Verftet startet med reparasjoner av dampskip og produksjon av dampkjeler, men utviklet seg raskt til å bli et fullverdig skipsverft.

I mellomkrigstiden og særlig etter andre verdenskrig opplevde FMV en betydelig ekspansjon. På 1950- og 60-tallet var verftet kjent for å bygge moderne tankskip, og sysselsatte på det meste over 2000 personer. Verftet var ikke bare en arbeidsplass, men et helt samfunn med egen brannstasjon, bedriftslege, kantiner og et omfattende lærlingsystem som utdannet generasjoner av fagarbeidere.

Teglverksindustrien
Fra slutten av 1800-tallet vokste teglverksindustrien fram som en betydelig næring i Fredrikstad. De rike leirforekomstene i området ga grunnlag for produksjon av murstein, takstein og andre leirprodukter. På det meste var det over 20 teglverk i drift i Fredrikstad-området.

Kjemisk industri
De Nordiske Fabrikker (DeNoFa) ble etablert i 1912 og representerte en ny fase i byens industrihistorie. Fabrikken produserte margarin, såpe og andre fettstoffer, og ble etter hvert en av Norges største produsenter av margarin og matfett. DeNoFa var også en betydelig eksportør og hadde på det meste over 500 ansatte.

Etableringen av DeNoFa markerte starten på kjemisk industri i Fredrikstad, en sektor som skulle vokse betydelig utover 1900-tallet. Andre viktige bedrifter innen kjemisk industri var Denofa-Lilleborg Fabrikker (senere Unilever) og Kronos Titan.

Nedgang i industrien
Fra 1970-tallet begynte den tradisjonelle industrien i Fredrikstad å møte store utfordringer. Økt internasjonal konkurranse, særlig fra lavkostland, gjorde mange bedrifter ulønnsomme. Teglverksindustrien forsvant gradvis, og i 1988 måtte FMV stenge portene etter over 100 års drift.

Nedleggelsen av FMV markerte på mange måter slutten på en epoke i byens historie. Tusenvis av arbeidsplasser forsvant i løpet av få år, og byen måtte omstille seg. De store industriområdene ble liggende brakk, og byen opplevde en periode med høy arbeidsledighet og økonomiske utfordringer.

Ny tid, nye muligheter
Etter den tøffe omstillingsperioden på 1980- og 90-tallet har Fredrikstad funnet nye næringsveier. Mange av de gamle industriområdene er transformert til bolig-, handels- og kontorområder. FMV-området er i dag et moderne næringsområde med kontorer, kulturtilbud og boliger.

Selv om den tradisjonelle storindustrien mer eller mindre er borte, har byen fortsatt en betydelig industrisektor, men nå preget av mindre og mer spesialiserte bedrifter. Teknologibedrifter, servicenæringer og kreative industrier har overtatt mye av den rollen de gamle industrilokomotivene hadde.

Fredrikstads industrihistorie er historien om hvordan en festningsby ble transformert til et av landets viktigste industrisentre, om arbeidsfolk som bygde skip og brente murstein, om teknologisk innovasjon og hard konkurranse. Historien om Fredrikstad er historien om en by som har klart å omstille seg når tidene har krevd det. Det er en historie som fortsatt preger byen og dens innbyggere, selv om fabrikkpipene ikke lenger dominerer bybildet. 

Politisk organisering

Bystyret (53 representanter) ledes av ordføreren og er kommunens øverste myndighet. Det bestemmer hvilke råd og utvalg som skal etableres, hvilke oppgaver og myndighet de skal få.

Bystyret velger medlemmene til formannskapet og øvrige råd og utvalg, med noen få unntak.

De ulike tjenesteområdene ledes av fem utvalg:

• Oppvekstutvalget
• Helseutvalget
• Samfunnsutvalget
• Tekniskutvalg
• Planutvalget

Utvalgene disponerer de økonomiske rammene som bystyret tildeler dem. Oppvekstutvalget og helse- og velferdsutvalget har ansvar for tjenesteytingen. Kultur- og miljøutvalget er politisk styre for kulturseksjonen, mens teknisk utvalg styrer teknisk drift og planutvalget styrer kultur- miljø og byutvikling. Vann-, avløps- og renovasjonsselskapet FREVAR har eget politisk styre.

Lederen for kontrollkomitéen for bystyret kommer alltid fra opposisjonen, og opposisjonen har også flertall i kontrollkomitéen.

Vennskapsbyer

• Aalborg (Danmark)
• Karlskoga (Sverige)
• Kotka (Finland)
• Nordurthing (Island)
• Slupsk (Polen)
• San Martin (Guatemala)
• Patzun  (Guatemala)
• Rivne (Ukraina)

Fredrikstad kommune har et omfattende internasjonalt samarbeid med kontakt og prosjektsamarbeid i 24 forskjellige land.

Studiebesøk, klassekontakt, barnehageprosjekt og overlevering av julegran til Aalborg er noen eksempler på aktiviteter som er gjennomført sammen med Aalborg, Karlskoga, Kotka, Slupsk, San Martin og Patzun.

Fredrikstad kommune gir et årlig driftstilskudd til vennskapsgruppa for San Martin og Patzun. Gruppa besøker begge byer flere ganger per år og har gjennomført mange ulike prosjekter innen utdanning, helse og miljø.

• Mer informasjon om internasjonalt samarbeid

Fredrikstads byvåpen

Historien om byvåpenet

Våpenet ble godkjent ved kgl.res. 21.4.1967, og er tegnet av Hallvard Trætteberg.

Fredrikstads våpen er basert på byens eldste segl. Det ble brukt ved hyllingen av Kristian 4.s sønn i 1610, og var sikkert laget til denne anledningen. Seglet forestiller tre festningstårn bak en mur med skyteskår (krenelering). I muren er en port og tre åpninger som det stikker kanoner ut av. Foran porten, på en bro over en vollgrav fylt med vann, står en bjørn på bakbena. Seglet har omskriften SIGILLVM.CIVITATIS.FREDERICSTADIENSIS (byen Fredrikstads segl).

Festningen er et rent fantasiprodukt. Fredrikstad var en by helt uten festningsverker i 1610. Innholdet i seglet må ha sammenheng med Sarpsborgs tapte middelaldersegl. Byen Fredrikstad oppstod i 1567 ved at Sarpsborgs innbyggere ble pålagt å flytte dit, og i seglene til Sarpsborg og Fredrikstad finner man de samme hovedelementene, byggverk og bjørn.

Men i Fredrikstads segl står bjørnen ved siden av borgen istedenfor over den, og er nok ment å være borgens forsvarer. Borgen selv har av utseende noen felles trekk med borgen i Tønsbergs segl fra 1610, for eksempel de runde tårnhjelmene med vindfløyer. Men særegent for Fredrikstads segl er kanonene, som viser at dette er en tidsmessig utstyrt fantasifestning. I siste halvdel av 1600-årene ble Fredrikstad festning en realitet, og byens seglmotiv fikk dermed både historisk og aktuelt innhold.

Seglet er siden brukt uten nevneverdige endringer, og fra slutten av 1800-tallet forekom det også i skjoldform som bymerke. Men heraldisk stil fikk motivet først da det skulle ha offisiell godkjenning til byens 400-årsjubileum i 1967. Da ble borgen forenklet til middelalderform og bjørnen ble gjort større og farligere. De to motivene er en parallell til Sarpsborgs nye våpen og viser til den felles bakgrunn til middelalderseglet. Fargene rødt og gull ble valgt fordi de hadde vært de mest fremtredende i det tidligere bymerket.

• Profilhåndboka
• Skjermoppløsning (byvåpen)
• Høyoppløsning (byvåpen)
• Skjermoppløsning (logo)
• Høyoppløsning (logo)

Kommuneblomsten

Historien om valg av nattfiol

Formannskapet i Fredrikstad behandlet 1995 et forslag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling om en kommuneblomst for den nye storkommunen Fredrikstad. I utgangspunktet hadde Fylkesmannen anbefalt å velge enten nattfiol eller blåklokke som den nye kommuneblomsten for sammenslutningskommunene. I sitt møte 17.02.1995 valgte Formannskapet nattfiol som kommuneblomst for den nye Fredrikstad kommune.

Om nattfiol står det skrevet i folderen ”Kommuneblomster i Østfold”: "Nattfiol er en skinnende hvit orkide som blomstrer omkring St. Hans. Denne blomsten er omspunnet med mange romantiske forestillinger - både på grunn av sin gode duft og sitt vakre utseende. Den finnes nok i alle Østfold-kommunene."

Når nattfiol likevel anbefales, er det ut fra dens verdi som miljøsymbol og fordi den er med på å representere rikdommen i Østfold-floraen. I beskrivelsen av nattfiolen heter det: "Når nattfioler blomstrer omkring St. Hans, er det for øvrig en spennende tid for nattsvermere både med og uten vinger. Slik er nattfiol omspunnet med mange slags romantiske forestillinger både fordi den har et gunstig blomstringstidspunkt, fantastisk lukt, og ved at den er svært vakker."

Kommuneblomstene for de tidligere kommunene:

• Borge: Saltsoleie 
• Fredrikstad: Tiriltunge 
• Kråkerøy: Blodstorkenebb 
• Onsøy: Nattfiol 
• Rolvsøy: Blåklokke