Historien om Fredrikstad

Fakta om Fredrikstad

• Antall innbyggere: 83 885 (per 01.03.2022)
• Areal: 283 km2
• Beliggenhet: Ved utløpet av Glomma, norges lengste elv
• Grunnlagt: 1567
• Ordfører: Arne Sekkelsten (H)
• Antall ansatte i kommunen: ca. 6660 fordelt på ca. 5150 årsverk
• Antall barnehager: 76
• Antall skoler: 33

Fredrikstad ble i 1994 slått sammen med de fire omkringliggende kommunene Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy, og består i dag av 21 lokalsamfunn.

Historie

Fredrikstad-området har en lang historie, det har vært bosettinger her allerede i steinalderen for 5000 år siden. Fredrikstads kjente arkeolog Erling Johansen gjort svært interessante funn som viser hvor bosettingene var.

Langs Oldtidsveien, riksvei 110, kan vi se helleristninger og gravplasser fra bronsealderen. Disse er omtrent 3000 år gamle. I graver fra omkring Kristi fødsel er det funnet vakre prydgjenstander, noen er laget her og noen er importert. Lignende gjenstander er funnet i velstående kretser i Pompeii i Italia, noe som tyder på at menneskene kommuniserte over store avstander også den gang.

Tuneskipet er et av vikingskipene i Vikingskipmuseet i Oslo. Det ble funnet, som navnet sier i Tune, som fram til 1913 omfattet vår kommunedel Rolvsøy. Norrøn mytologi har også satt sine spor i navn på gårder, steder og landskaper i distriktet. Mest kjent er Onsøy – Odins øy.

Den første lokale person som er omtalt i skriftlig materiale, er jarlen Alv Erlingsson, også kalt Mindre Alv, som holdt til på Isegran. Islandske skrifter forteller at han levde godt av å plyndre skip som gikk mellom Norge og Danmark. Han prøvde også å rane til seg gods og gull fra kongen i Oslo. Han klarte det nesten, og led en svært pinefull død i 1285. Mindre Alvs borg er i dag en del av festningsanleggene, ivaretatt av Fredrikstad Museum.

Kong Fredrik II grunnlegger byen i 1567

Byen ble grunnlagt av kong Fredrik II i 1567. Byen er egentlig et resultat av at Sarpsborg viste seg å være et utsatt sted å bo. Sarpsborg ble grunnlagt av Olav den Hellige i 1016, men etter at svenskene brente byen i 1567, flyttet kongen byen ned hit til Glommas utløp og grunnla Gamlebyen.

Festningsbyen ble bygget for å verne konge og innbyggere mot innpåslitne naboer. Den besto av Kongsten Fort, Gamlebyen innenfor vollgraver og bymurer, Isegran som forpost der elva deler seg i to, og fortene Huth og Akerøya lenger ute.

Svenskene ble holdt på en viss avstand fram til 1814, da erobret de Kråkerøy og Isegran ganske lett. Men fordi kommandanten i Gamlebyen overga seg fort, ble byen okkupert, men ikke ødelagt. Gamlebyen er i dag Nord-Europas best bevarte festningsby.

Vår industrihistorie

I 1860-årene begynte en mer liberal økonomisk politikk å gi resultater. Fredrikstad-distriktet var godt egnet til datidens industri og blomstret i noen tiår ved blant annet å produsere og eksportere planker og tegl, derav Plankebyen. Det var i disse årene at bosetningen på vestsiden av Glomma vokste fram, og et lokalt lite Klondyke varte til begynnelsen av nittenhundretallet.

Da den første verdenskrigen nærmet seg, ble konkurransen så hard at det måtte finnes nye leveveier. Kjemisk industri, skipsverft og produksjon av sko og tekstiler, sørget for arbeid til mange i distriktet fram til 1960-tallet. Da begynte den internasjonale konkurransen å bidra til at sko- og tekstilfabrikkene måtte legge ned. Det samme skjedde med skipsverftene på 1980-tallet. Den kjemiske industrien overlevde sammen med næringsmiddelindustrien.

Nå har informasjonsteknologi, miljøteknologi og teknisk konsulentvirksomhet etterhvert blitt en viktig næringsvei i vårt distrikt.

Fredrikstad har avdeling for ingeniørfag, helsefag og scenekunst av Høgskolen i Østfold, med om lag 2400 studenter.

Utviklingen fra festningsby og teglverksby til plankeby og skipsbyggingsby, og videre til dagens mangeartede nærings- og arbeidsliv, vitner om evne til omstilling når det trengs. Det gamle skipsverftområdet FMV er kjøpt tilbake og er et av de største utviklingsområdene i byen. På FMV-området er det store planer, og i dag finner du blant annet Fredrikstad stadion, Helsehuset og flere bedrifter på området.

Politisk organisering

Bystyret (53 representanter) ledes av ordføreren og er kommunens øverste myndighet. Det bestemmer hvilke råd og utvalg som skal etableres, hvilke oppgaver og myndighet de skal få.

Bystyret velger medlemmene til formannskapet og øvrige råd og utvalg, med noen få unntak.

De ulike tjenesteområdene ledes av fem utvalg:

Oppvekstutvalget
Helse og velferdsutvalget
Kultur- og miljøutvalget
Teknisk utvalg
Planutvalget

Utvalgene disponerer de økonomiske rammene som bystyret tildeler dem. Oppvekstutvalget og helse- og velferdsutvalget har ansvar for tjenesteytingen. Kultur- og miljøutvalget er politisk styre for kulturseksjonen, mens teknisk utvalg styrer teknisk drift og planutvalget styrer kultur- miljø og byutvikling. Vann-, avløps- og renovasjonsselskapet FREVAR har eget politisk styre.

Lederen for kontrollkomitéen for bystyret kommer alltid fra opposisjonen, og opposisjonen har også flertall i kontrollkomitéen.

Vennskapsbyer

• Aalborg (Danmark)
• Karlskoga (Sverige)
• Kotka (Finland)
• Nordurthing (Island)
• Slupsk (Polen)
• San Martin (Guatemala)
• Patzun  (Guatemala)

Fredrikstad kommune har et omfattende internasjonalt samarbeid med kontakt og prosjektsamarbeid i 24 forskjellige land.

Studiebesøk, klassekontakt, barnehageprosjekt og overlevering av julegran til Aalborg er noen eksempler på aktiviteter som er gjennomført sammen med Aalborg, Karlskoga, Kotka, Slupsk, San Martin og Patzun.

Fredrikstad kommune gir et årlig driftstilskudd til vennskapsgruppa for San Martin og Patzun. Gruppa besøker begge byer flere ganger per år og har gjennomført mange ulike prosjekter innen utdanning, helse og miljø.

Fredrikstads byvåpen

På rød bunn en oppreist gullfarget bjørn foran en borg i gull. Våpenet ble godkjent ved kgl.res. 21.4.1967, og er tegnet av Hallvard Trætteberg.

Fredrikstads våpen er basert på byens eldste segl. Det ble brukt ved hyllingen av Kristian 4.s sønn i 1610, og var sikkert laget til denne anledningen. Seglet forestiller tre festningstårn bak en mur med skyteskår (krenelering). I muren er en port og tre åpninger som det stikker kanoner ut av. Foran porten, på en bro over en vollgrav fylt med vann, står en bjørn på bakbena. Seglet har omskriften SIGILLVM.CIVITATIS.FREDERICSTADIENSIS (byen Fredrikstads segl).

Festningen er et rent fantasiprodukt. Fredrikstad var en by helt uten festningsverker i 1610. Innholdet i seglet må ha sammenheng med Sarpsborgs tapte middelaldersegl. Byen Fredrikstad oppstod i 1567 ved at Sarpsborgs innbyggere ble pålagt å flytte dit, og i seglene til Sarpsborg og Fredrikstad finner man de samme hovedelementene, byggverk og bjørn.

Men i Fredrikstads segl står bjørnen ved siden av borgen istedenfor over den, og er nok ment å være borgens forsvarer. Borgen selv har av utseende noen felles trekk med borgen i Tønsbergs segl fra 1610, for eksempel de runde tårnhjelmene med vindfløyer. Men særegent for Fredrikstads segl er kanonene, som viser at dette er en tidsmessig utstyrt fantasifestning. I siste halvdel av 1600-årene ble Fredrikstad festning en realitet, og byens seglmotiv fikk dermed både historisk og aktuelt innhold.

Seglet er siden brukt uten nevneverdige endringer, og fra slutten av 1800-tallet forekom det også i skjoldform som bymerke. Men heraldisk stil fikk motivet først da det skulle ha offisiell godkjenning til byens 400-årsjubileum i 1967. Da ble borgen forenklet til middelalderform og bjørnen ble gjort større og farligere. De to motivene er en parallell til Sarpsborgs nye våpen og viser til den felles bakgrunn til middelalderseglet. Fargene rødt og gull ble valgt fordi de hadde vært de mest fremtredende i det tidligere bymerket.

Kommuneblomsten

Nattfiol er en skinnende hvit orkide som blomstrer omkring St. Hans.
Formannskapet i Fredrikstad behandlet 1995 et forslag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling om en kommuneblomst for den nye storkommunen Fredrikstad. I utgangspunktet hadde Fylkesmannen anbefalt å velge enten nattfiol eller blåklokke som den nye kommuneblomsten for sammenslutningskommunene. I sitt møte 17.02.1995 valgte Formannskapet nattfiol som kommuneblomst for den nye Fredrikstad kommune.

Om nattfiol står det skrevet i folderen ”Kommuneblomster i Østfold”: "Nattfiol er en skinnende hvit orkide som blomstrer omkring St. Hans. Denne blomsten er omspunnet med mange romantiske forestillinger - både på grunn av sin gode duft og sitt vakre utseende. Den finnes nok i alle Østfold-kommunene."

Når nattfiol likevel anbefales, er det ut fra dens verdi som miljøsymbol og fordi den er med på å representere rikdommen i Østfold-floraen. I beskrivelsen av nattfiolen heter det: "Når nattfioler blomstrer omkring St. Hans, er det for øvrig en spennende tid for nattsvermere både med og uten vinger. Slik er nattfiol omspunnet med mange slags romantiske forestillinger både fordi den har et gunstig blomstringstidspunkt, fantastisk lukt, og ved at den er svært vakker."

Kommuneblomstene for de tidligere kommunene:

• Borge: Saltsoleie
• Fredrikstad: Tiriltunge
• Kråkerøy: Blodstorkenebb
• Onsøy: Nattfiol
• Rolvsøy: Blåklokke