Naturkartlegging
En viktig del av arbeidet med naturmangfold, er kartlegging av naturverdiene som finnes i kommunen vår. I mange saker er det viktig å ha oppdatert og dokumentert kunnskap om hvilke naturverdier som befinner seg i et område. Vi jobber med naturkartlegginger på områder som knytter seg opp til kommunedelplan for naturmangfold.
Skjøtselsplan for Lettretangen
Slåttemark er en trua naturtype og har status kritisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utformet Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som utvalgt naturtype. I 2020 ble det utformet en skjøtselsplan for slåttemarka på Lettretangen på oppdrag av Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Slåttemarka har verdi A, og ble første gang avgrenset i 2009. Denne skjøtselsplanen gir råd om restaurering og skjøtsel for å ta vare på denne lokaliteten. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med representant fra Fredrikstad kommunen som har ansvar for skjøtselen.
Artsrike veikanter
Wergeland Krog Naturkart har på oppdrag for Fredrikstad kommune gjennomført en kartlegging og utvelgelse av strekninger med artsrike veikanter langs kommunale veier i Fredrikstad. Totalt ca. 58 km veier ble befart i felt og kartleggingen resulterte i en beskrivelse av 16 prioriterte strekninger med til sammen 12 km veier med totalt ca. 24 km artsrike veikanter. De 16 forekomstene er beskrevet med kart, tekst og bilder. Samtlige av de befarte, men ikke prioriterte, veistrekningene har fått en kort beskrivelse i et vedlegg. Anbefalinger om riktig skjøtsel av veikantene er beskrevet.
Skjøtselstiltak på Røds bruk
Fredrikstad kommune har i flere tiår gjort skjøtselstiltak for å bevare Røds Bruk og den spesielle ballastfloraen der som et levende kulturminne. I 2020 ble det gjennomført et større prosjekt for å restaurere og vedlikeholde kulturminnet. En del av dette prosjektet var å utforme en femårig skjøtselsplan for perioden 2021–2026.
Skjøtselsplan for åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone
Fredrikstad kommune fikk i 2024 utarbeidet en skjøtselsplan for åtte lokaliteter som er kartlagt som naturtypen åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone. Naturtypen er rødlistet som sterkt truet, EN (Artsdatabanken 2018). I 2020 fikk naturtypen status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Flere av lokalitetene ligger i gamle kulturlandskap som er drevet ekstensivt og blir eller har blitt beita, og grenser til andre naturtyper som også er rødlistet, slik som semi-naturlig eng (VU), semi-naturlig strandeng (EN) og kystlynghei (EN).
Farlige strømstolper for hubro
Hubro er en sterkt truet art som har vært i sterk tilbakegang i Norge de siste 100 år. Dermed må vi gjøre alt vi kan for å sikre hubroers overlevelse i Norge. Hubroer er utsatt for elektrokusjon ved strømlinjer i jaktområdet deres. På oppdrag fra kommunen, har Utmarksforvaltningen AS inspisert alle strømlinjer i nærhet til en kjent hubrolokalitet i Fredrikstad kommune, og har pekt ut strømstolpene med høyest elektrokusjonsfare og størst sannsynlighet for å bli brukt.
Spillplasser for skogsfugl
Utmarksforvaltningen AS har på oppdrag fra Fredrikstad kommune kartlagt spillplasser for skogsfugl i kommunen. En god bestand skogsfugl kan både være en økonomisk interesse og kan tyde på et sunt økosystem. Dette er fordi skogsfugl foretrekker gammelskogen, som også er levestedet til den største delen av rødlisteartene i Norge. Skogbruket tar hensyn til kjente spillplasser etter PEFC skogstandarden, men om spillplassene ikke er kjent er det fare for at de går tapt ved hogst. Ved å ha en oversikt over spillplasser i kommunen, kan disse tas hensyn til og skogsfuglbestanden kan forvaltes med et bedre kunnskapsgrunnlag.
Kartlegging og merking av vipereir
Vipe (Vanellus vanellus) er klassifisert som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste 2021 på grunn av en pågående bestandsnedgang som er anslått til over 80 % i løpet av de siste 3 vipe-generasjoner (18 år). Vipa er nært knyttet til jordbrukslandskapet. Den legger reiret sitt helt åpent på jorder – både høstsådd åker og åker som ligger i stubb. Etter klekking er kullet nært knyttet til åker og eng, kantsoner og fuktområder i tilknytning til de aktivt drevne jordbruksområdene.
Et tiltak for å øke hekkesuksessen til vipa er å kartlegge hekke-områder, og sette inn tiltak for å øke reiroverlevelsen i disse områdene. Det krever et tett samarbeid med bøndene som driver jorda. Kartlegging og merking av vipereir ble gjennomført av Norskog våren 2022 på oppdrag fra Fredrikstad kommune.
Hule eiker
Fredrikstad kommune gjennomførte i 2011–2013 en omfattende kartlegging av forekomstene av den utvalgte naturtypen hule eiker i Fredrikstad. I etterkant er det også registrert trær etter tips fra publikum.
Ettersom kommunen har kartlagt forekomster av hule eiker, er målet med skjøtselsplanen å fremme vilkårene for et utvalg av de mest verdifulle eikene. Denne skjøtselsplanen er en rullering av skjøtselsplanen som ble utarbeidet i 2015, samt revidering i 2018. Rulleringen inneholder en statusrapport over hva som ble gjennomført i forrige planperiode, og hvilke tiltak vi skal prioritere videre.
Fredrikstad kommune har avsatt midler til naturrestaurering i virksomhet Miljø og landbruks budsjett, og søker i tillegg tilskudd til skjøtsel av eiketrærne fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Hensikten med skjøtselsplanen er å bevare og opprettholde de viktigste og mest verdifulle eikene vi har i kommunen på grunn av dens dimensjon og hulhet, potensial for rødlistearter eller som har rødlistearter knyttet til seg allerede. Skjøtselsplanen blir gjort bindende mellom partene gjennom skjøtselsavtalen.
Mørkedalen
Fredrikstad kommune har etterspurt en ny kartlegging og ajourføring av naturverdiene som finnes i Mørkedalen og tilgrensende områder. Prosjektområdet ligger i utkanten av Fredrikstad sentrum og ble kartlagt 12.08.2020.
Området består i hovedsak av blandingsskog med innslag av sumpskog i Mørkedalen, åpne røsslyngdominerte åser på vest- og østsiden av dalen, samt Bingedammen i sør.
Blandingsskogen i Mørkedalen og ved Bingedammen er tidligere registrert etter DN-håndbok 13, og lokalitetene er vurdert som henholdsvis viktig (B-verdi) og lokalt viktig (C-verdi). Under befaringen i 2020 ble området kartlagt etter metoden Naturtyper i Norge (NiN versjon 2). Det ble registrert én naturtypelokalitet av utformingen rik svartorsumpskog (VU), hvor svartor var dominerende treslag. Naturtypen er vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper fra 2018. Utover dette ble det også gjennomført en grundigere artskartlegging av observerte arter ved Bingedammen og en vurdering av sårbare områder innenfor kartleggingsarealet.
Naturverdier som ikke fanges opp som naturtyper etter NiN-definisjonene, som store trær og trær med spettehull ble også registrert.
Kystlynghei
Arbeidet med handlingsplanen for kystlynghei startet opp i Østfold i 2011 (Fylkesmannen i Østfold). Hensikten med denne rapporten er å avgrense og dokumentere lokaliteter med kystlynghei i Fredrikstad bedre, vurdere tilstand og muligheter for restaurering av kystlynghei, samt å oppdatere Naturbase.
Rapporten inneholder supplerende og oppdaterte beskrivelser av fem områder med kystlynghei i Fredrikstad kommune i Østfold; Strømtangen, Flatskjæra, Lyngholmen, Nordre Garnholmen og Sveholmen. Registreringen er initiert og finansiert av Fredrikstad kommune, og er en del av arbeidet med å dokumentere biologiske kvaliteter og skjøtselstilstand i kystlynghei.
Elingårdsbekken, Slevikbekken og Skjebergbekken
Hensikten med forvaltningsplanen er å utrede forholdene for sjøørret i Elingårdsbekken og Slevikbekken i Fredrikstad kommune og Skjebergbekken i Sarpsborg kommune, samt å foreslå gjennomførbare tiltak for å forbedre forholdene for sjøørret i de nevnte bekkene.
Fellesnevneren for alle foreslåtte tiltak er å øke produksjonen av sjøørretsmolt da dette gir et bedre grunnlag for det svært populære sportsfiske etter sjøørret.
Habitatplanen er utarbeidet av Norconsult. Lokale ressurspersoner hos Onsøy JFF har bidratt med viktig kunnskap og stilt opp på befaringer. I tillegg har daværende fiskeforvalter Leif Roger Karlsen hos Fylkesmannen i Østfold og Maria Bislingen i Vannområde Glomma sør bidratt med verdifull informasjon om kunnskapsgrunnlaget for hhv. fisk og vannkvalitet i de aktuelle bekkene/vannforekomstene.
Publisert: 14. oktober 2024 | Oppdatert: 03. februar 2025 kl. 15:45